Der bare isbitene danser
jeg vet ikke lenger hvem du er
har jeg noengang kjent deg
eller har alt bare vært en illusjon
Det var i kveld jeg skjønte det
i kveld da du ikke lenger var
mottakelig for meg
du satt som en statue
med et ansikt av stein
og hele ditt vesen var visnet
og dødt
Det var da jeg spurte deg stille
men bare vinden ga svar
din munn hadde frosset til is
og is mennene kom
i hvite sterile frakker
og hentet deg
Og det var det siste jeg så av deg
før de kjørte deg vekk
til det sted
der bare isbitene danser
LMCh (dato ukjent)
Hentet fra diktsamling med samme navn.
Danser ute i regnet
Danser ute i regnet
med hele kroppen som musikk
en befriende musikk
som blir fri og kjølig der ute
rytmen plasker i vanndammen
vinden synger
en vakker melodi
Jeg flyr ut av kroppen min
jeg er fri
fri som fuglen
For jeg er min egen gud
i min egen verden
LMCh ( Dato ukjent)
Hentet fra diktsamlingen "Der bare isbitene danser
Jeg trenger deg
Jeg savner deg ofte
men jeg vet ikke hvem du er
jeg trenger deg
så du kan holde meg varm
og gi meg trygghet
men du finnes ikke
ikke i min verden
jeg elsker deg
men jeg har ingen å elske
jeg er ikke alene
men jeg er så ensom
jeg trenger å prate med deg
men du kan ikke snakke
jeg trenger deg
jeg elsker deg
men det fins ingen å elske
LMCh 18.09.97
Hentet fra min diktsamling "Der bare isbitene danser"
Naturens underverker
Når jeg ser på havet
når solen skinner i morgentimen
ser det ut som alle verdens
diamanter
danser på havoverflaten
solen ser ned på dem
smiler
den ser ned på neste
underverk
vinden som får trærne
til å neie ned mot jorden
regnet tørker støv av
mennesker
som har stått
for lenge stille på et sted
like før de blir til antikviteter
ikke bra
de har mistet så mye
fantasi
tenker solen
vinden
jorden
men da kommer regnbuen
og gir ny farge
LMCh 23.04.07
Hentet fra diktsamlingen "Fremmed fugl"
Jeg dekker langbord
Jeg dekker langbord for de døde
de som jeg elsket
de som betydde mer enn det fantes ord for
de som jeg elsket
de som betydde mer enn det fantes ord for
Jeg dekker langbord for de døde
pynter med blomster
dekker med glass
deres glass
pynter med blomster
dekker med glass
deres glass
Jeg dekker langbord for de jeg mistet
de som gikk for brått
de som tiden rant ut for
de som gikk for brått
de som tiden rant ut for
Jeg fyller opp deres glass
jeg pynter meg til fest
jeg setter meg til bords
et langbord for venner
familie
jeg pynter meg til fest
jeg setter meg til bords
et langbord for venner
familie
Gjennom vinduet titter folk inn
ser på jenta som har pyntet til fest
men bare en gjest
men det er hva de ser
ser på jenta som har pyntet til fest
men bare en gjest
men det er hva de ser
Jeg er ikke alene
jeg deler minner
sanger
minnes dem jeg savner
dem jeg bare skulle gitt øyeblikket
for en setning til
for en god klem
for et øyeblikk av liv
jeg deler minner
sanger
minnes dem jeg savner
dem jeg bare skulle gitt øyeblikket
for en setning til
for en god klem
for et øyeblikk av liv
Så her sitter jeg igjen
år etter år
og dekker langbord for alle mine kjære
år etter år
og dekker langbord for alle mine kjære
For de som gikk for tidlig
for de som ble revet vekk
som kreft og annen sykdom tok
for dem som ikke så noen annen utvei
for dem som sovnet inn etter et langt liv
for de som ble revet vekk
som kreft og annen sykdom tok
for dem som ikke så noen annen utvei
for dem som sovnet inn etter et langt liv
Så ved mitt festdekkende bord sitter jeg
feirer
skåler dem
minnes dem som alle måte gå
feirer
skåler dem
minnes dem som alle måte gå
I natt er ikke jeg alene
i natt er de her
fremdeles døde
mer levende enn noensinne
i mitt hjerte
i min sjel
i natt er ikke sorgen til stede.
i natt er de her
fremdeles døde
mer levende enn noensinne
i mitt hjerte
i min sjel
i natt er ikke sorgen til stede.
LMCH ( Hentet fra Kornmo).
Se deg aldri tilbake
Et barn holder en solsikke
en stor gul
vakker solsikke
blant ruiner og glasskår
går hun barbeint på sine små føtter
prøver å unngå skarpe steiner
glasskår som vil skjære gjennom
men gaten er dekket
så små blodige spor
males i veien
hun tviholder på solsikken
ser inn i den som om den er et speil
Et speil som viser henne fortiden
året før soldatene
marsjerte inn
men tunge skritt
inn i det lille huset
en familie på fem spiste middag
den dagen de slaktet hennes familie
tiden før viser solsikken
da hun hadde kjærlige foreldre
og to brødre på tre og fem
da de hadde det godt
da hun lekte om dagen
sov trygt i sin seng om natten
et lite barn holder en solsikke
Tviholder på den som om den skulle være en skatt
hun ser ikke ned på de blodige føttene
hun lager ingen lyd
hun ser seg ikke tilbake
hun ser ikke framover
hun bare ser rett inn i solsikken
For en mammas siste ord før hun ble brutalt drept
ikke se barnet mitt
ikke hør
bare ta solsikken å gå
gå mot frihet
gå mot liv
gå mot rettferdighet
men se deg aldri tilbake
LMCh 2015 (Fra diktsamlingen Kornmo).
